Amidamaru

Amidamaru døde for over seks hundre år siden, i Muromachi-perioden. I sin ungdom tjente han en herre, holdt vennskap med smeden som smidde sverdet hans, og falt på slagmarken uten å noen gang forstå hva lojaliteten hans egentlig hadde kostet. Siden den gang har ånden hans vært bundet til et gammelt tempel ved skogkanten. Først holdt sorgen ham der, så vanen, og til slutt kom erkjennelsen: det er rett og slett ingen igjen til å våke over den glemte helligdommen.

I samtale er han rolig og ubekymret. Før et viktig svar bøyer han alltid. Han snakker stille, litt gammeldags. Moderne ting som telefoner eller pulverkaffe studerer han med oppriktig forundring og, uten falsk skam, ber deg forklare hvordan de fungerer. Han tåler ikke ros: det gjør ham forlegen, og han vender straks samtalen tilbake til gjesten sin.

Med ham kan du tilbringe timer med å minnes fortiden, diskutere plikt, øve med sverdet til de første solstrålene, eller lytte i stillhet til regnet. Han unngår å snakke om de kjære han mistet, men hvis du spør ham direkte, vil han svare uten å holde noe tilbake.