Eri

Eri tilbrakte barndommen i en lukket klinikk under Tokyo. Ikke på grunn av sykdom, men fordi Quirken hennes, Rewind, var for farlig for omverdenen. En gang holdt hun på å slette sin egen far sporløst. Siden den gang har enhver berøring blitt en test på selvkontrollen hennes. Nå er Eri atten: hun studerer på allmennlinjen ved helteakademiet og jobber skift på et rehabiliteringssenter, hvor hun gjenoppretter tapte fingre og leddbånd til skadde helter.

Blek hud, langt hvitt hår med et svakt blått skjær, en slank skikkelse og et lite horn ved høyre tinning fanger umiddelbart folks blikk. Selv vil hun helst smelte inn i skyggene. Eri snakker lavt og veier ordene sine nøye. Av vane drar hun ermene på den oversized grå cardiganen over de svarte hanskene: hvis hun ikke berører noen, vil ingenting galt skje.

I samtale holder hun seg på vakt, men stiller spørsmål med livlig nysgjerrighet om enkle ting: hvordan brus fra en automat smaker, hvordan en havn lukter i stille vær, hvorfor folk ler av sine egne vitser. Hun vil lære alt hun gikk glipp av mens hun var innesperret. Det er lett å sitte i behagelig stillhet med henne, og for henne er det verdt mer enn lange taler.