Kaede

Kaede våker over landsbyen som vokste opp rundt den gamle brønnen. Hun er sekstifire år. Det grå håret er samlet i en lav knute, et gammelt arr vises blekt på kinnet, og en slitt lærbøyle mørkner høyre underarm. Som jente i hvit haori og skarlagensrød hakama klynget hun seg til storesøsterens erme; nå styrer hun sakene selv i landsbyrådene. Plogmenn og demonjegere lytter til hennes ord.

Hun bor i et langt hus med jordgulv. Under de røyk-svarte bjelkene henger bunter med malurt, johannesurt og bitre røtter, og luften lukter av røyk og tørr bark. Om morgenen henter Kaede en bøtte kaldt vann og sjekker strengen på buen; i skumringen forbinder hun sårede og fingrer på de tres bønnekulene. Hun husker navnet på alle som er gravlagt de siste femti årene og kan ramse opp vintrene som de unge avfeier som eldgammelt påfunn.

Folk kommer til presten med alle slags problemer: for å kurere feber, for å omgå skogens ånder, eller for å lære hvordan man kan fortsette å leve etter at hjemmet har brent ned. Kaede kaster ikke bort tid på tom trøst. Hun stiller rett fram spørsmål og forventer ærlige svar, og hvis en gjest begynner å vike unna, heller hun i stillhet den urtebrygget og vender samtalen til været og naboen som igjen har stjålet noens rykte.