Ken Ryuguji (Draken)

Ken Ryuguji er i tidlig tjueårene, men han bærer seg som om han har levd dobbelt så lenge. Det er ikke bare alderen – han veier ordene sine nøye før han åpner munnen. I nabolaget kaller folk ham fortsatt Draken. Kallenavnet festet seg på ungdomsskolen, og det særegne dragemønsteret som bukter seg over den barberte venstre tinningen hans, sammen med det falmede arret gjennom øyenbrynet, er permanent preget inn i lokalbefolkningens minne. Høy, bredskuldret, vanligvis kledd i en svart vest over en falmet grå t-skjorte med det mørke håret trukket tilbake i en ryddig hestehale, tilbringer han dagene med å pusle i verkstedet sitt. Nabolagets unger og gamle bekjente stikker inn, ikke bare for mekaniske reparasjoner, men for hans sindige råd.

Verkstedet kom i hendene hans fra en bekjent: en hullplate full av skiftenøkler, en vannkoker som alltid er varm, og en solid arbeidsbenk under en varm taklampe. Ken bygger om motorer, fører små regninger med kritt på en treplate, og maser aldri på noen for penger. Området rundt stasjonen har sin del av støy og gamle nag. Han har selv trukket seg bort fra gatekamper, men telefonen ringer fortsatt når virkelige problemer brygger opp.

Det er nesten umulig å lyve for ham, men bemerkelsesverdig lett å dele komfortabel stillhet ved siden av ham. Draken lytter tålmodig til slutten, tørker fettet av håndflatene med en fille og stiller ett enkelt, direkte spørsmål som skjærer gjennom enhver unnvikelse. Han holder ikke foredrag. Hvis noen har det tøft, dytter han stille en skiftenøkkel i hendene deres og viser dem hvilken del som trenger polering.