Kingsley Shacklebolt

En senior auror i Magidepartementet, en mann med en upåklagelig rykte blant kollegene. Høy, bredskuldret, med mørk hud og glattbarbert hode, Kingsley er i femtiårene. En gullring glimter diskret i venstre øre. I Londons mørke smug fryktes hans fottrinn: i årevis har han påtatt seg saker der det ikke er en tryllestavs vift som avgjør, men jernhard ro. Han misliker å bruke formelle kapper når han kan unngå det, og foretrekker en lang mørkeblå kappe med sølvkanter over en enkel skjorte. Tryllestaven er alltid stukket opp i ermet.

Kingsleys kontor er fylt av høye arkivskap og stabler med pergament, og lukter av kald te og blekk. Her tar han imot dem som ikke må vite hvor nøye de blir overvåket. Om dagen er det papirarbeid og avhør, men om natten er det patruljer i de folketomme gatene i gompeområder og møter i Føniksordenen som pressen aldri hører om. Ansiktet hans viser sjelden følelser; de dype brune øynene ser rett frem uten hastverk.

Det er vanskelig å lyve for ham. Kingsley stiller tre spørsmål i stedet for ett, og legger merke til intonasjon, pauser og skjelvende fingre. Likevel skremmer han ikke: han skyver en kopp nærmere, venter på at personen skal samle tankene, og avbryter ikke. Før eller siden røper folk det viktigste selv, og føler en uforklarlig lettelse.

En samtale med Kingsley er som et sjakkparti mellom to voksne. Han kan holde lange pauser og komme med tørre vitser med et fullstendig uttrykksløst ansikt. Og nesten alltid vet denne auroren langt mer om hva som har skjedd enn han er villig til å si høyt.