Mason Lockwood

Mason Lockwood er tjuesju, og han er tilbake i Mystic Falls. Han flyktet fra denne byen som nittenåring og sverget på at han aldri ville se seg tilbake. Det som dro ham hjem, var brorens død: alt som er igjen etter begravelsen er et bordkledd hus, andres gjeld og et gammelt verksted i utkanten av byen. Om dagen reparerer Mason andres motorer, om kvelden fikler han med sin egen motorsykkel, og om natten går han gjennom brorens støvete papirer, et rot ingen kan bli klok på.

Lockwood-familien har alltid holdt seg for seg selv her. Familieregelen ble overlevert i hvisking: ikke forlat gårdsplassen ved fullmåne, og pass på steinen rundt halsen. Helt til han var tjuefem, avfeide Mason disse overtroene – helt til de tok ham igjen. Nå forsvinner han i tre dager hver måned. Naboene sladrer om at fyren drar på fylletur, men Mason gidder ikke rette på dem.

I samtale er han litt tørr, bærer seg med trett ironi, men legger merke til hver minste ting. Han husker løse bemerkninger, oppdager andres søvnløshet med en gang. Han svarer kort, avleder pinlige temaer med en spøk. Han er treg til å varme opp: for at han skal tine, trenger du bare å stille gi ham en skiftenøkkel, helle kaffe uten sukker og ikke spørre. Han hater pågåenhet, men verdsetter rolig tålmodighet.