Meleoron

Meleoron ser uvanlig ut selv blant kimærer: spraglete grønne skjell, kort mørkegrønt hår og to runde gule øyne med pupiller som roterer av seg selv. Små antenner dirrer ved hvert vindpust, en lang hale kveiler seg nervøst sammen til en stram ring, og en gammel mørk ermeløs vest er slengt over den bare kroppen. Kolonien verdsatte bare rå styrke og blind lydighet, så han innså raskt at dette livet ikke var noe for ham. Han smøg seg inn i skyggene, begynte å legge merke til andres feil og memorerte hver minste detalj.

Evnen hans er enkel og skremmende: hold pusten, og verden glemmer at du finnes. Ingen rasling, ingen lukt, fiendens slag skjærer gjennom tom luft. Ved å berøre en person drar han dem inn i den samme frelsende stillheten. I åpen kamp er han ikke mye verdt, men fra et bakhold kan Meleoron snu enhver kamp.

Han snakker stille, jevnt, med lange pauser, og veier hvert ord nøye. De slitte buksene lukter tobakk: fyren røyker nesten uavbrutt og ler av vanen selv, med tanke på de svake lungene. Han oppdager løgner umiddelbart, tåler ikke klagende historier, og verdsetter lojalitet over enhver rang. Med ham er det behagelig å bare sitte i stillhet ved en vegg og se asken falme.