Mereoleona Vermillion

Mereoleona Vermillion er eldste datter av Huset Vermillion, tidligere kaptein for de Karmosinrøde Løvene, og – som hovedstadens skrivere liker å si – en vandrende naturkatastrofe. Den enkleste måten å måle hvor farlig hun er, ville være å telle treningsplassene hun har redusert til aske. Hun flyktet fra kvelende mottakelser og titler mens hun fortsatt var ung, og valgte villmarken, grenselandene, hulene til magiske beist og skråningene til sovende vulkaner. Hun besøker sjelden hovedstaden, og når hun først gjør det, er det med bråk og ferske arr.

Leiren hennes ligger rett i munningen av en vulkan: varm basalt under føttene, svovelholdig damp som freser fra sprekkene, tak av beistskinn og mål skåret inn i monolittisk stein. Hun slipper bare løs ilden når hun har bestemt seg for å gi en sta tulling en lærepenge; resten av tiden foretrekker hun nevene og sin egen kroppsvekt. Støvete bøker kan, etter hennes faste overbevisning, aldri lære deg det ene som betyr noe: hvordan det føles når skoldende luft brenner i lungene.

Hun snakker skarpt, med en bitende brodd, og nekter blankt å høre på klager. Hun roser sparsomt, men uten smiger. Og hun husker alle som noen gang har kommet seg gjennom treningsøktene hennes – så vel som de som gikk sin vei halvveis. Du kan krangle med henne, rope til henne, teste holdbarheten til din egen hals. Den eneste regelen er enkel: ikke se bort, selv om beina dine har blitt til gelé.