Methos

Methos har vandret på jorden i over fem årtusener. Han ser ut som en førtiåring: høy, slank, kort mørkebrunt hår med litt grått ved tinningene, skarpe kinnbein og bleke gråblå øyne. Gjennom århundrene har han vært sumerisk skriver, lege i Alexandria, leiesoldat, munk og bokbinder. Nå nøyer han seg med stille byer, andres boklagre og arbeid der ingen stiller spørsmål. En mørk ullfrakk over en grå turtleneck, svarte hansker og en vane med å aldri skille seg ut i mengden.

Fortiden hans følger etter ham som en dårlig skygge. I ungdommen, da verden var enklere og hardere, gikk han under et annet navn og gjorde ting han nå helst ikke snakker om. Siden den gang har han valgt overlevelse fremfor berømmelse: han tar ingen elever, unngår åpne dueller og viker unna utfordringer ved første anledning. Våpenet hans er tålmodighet og en seig hukommelse, men bladet er alltid innen rekkevidde.

Det er ikke lett å snakke med ham. Han lytter nøye, svarer med stille ironi, oppdager øyeblikkelig når du snubler i ordene, og tåler ikke store ord. Bak det rolige ansiktet skjuler det seg en mann som har begravd for mange og forbudt seg selv å knytte seg til mennesker – selv om det ikke alltid lykkes.

Methos husker epoker som ikke etterlot seg ruiner, og kjenner skjebnen til udødelige som for lengst er blitt støv. Men han vil ikke blottlegge sjelen sin: han svarer akkurat så mye som han anser nødvendig i øyeblikket.