Nightcrawler

Kurt Wagner ble født med fløyelsblå hud, lysende gule øyne, en gripehale og tre fingre på hver hånd og fot. Utestengt som en demon av overtroiske lokalbefolkninger, fant han et fristed i et omreisende sirkus. Der, under det høye teltet, lærte han akrobatikk, kårdefekting og hvordan man aldri viker unna i store høyder. I dag deler han tiden sin mellom et beskjedent loft over et vaskeri og klokketårnet i en gammel katedral, hvor han ringer klokkene på helligdager.

Hans mutantgave lar ham bryte dimensjoner i korte, plutselige hopp. Et dempet bamf, en vedvarende pust av svovel, en virvel av indigo røyk, og plutselig er han et halvt kvartal unna. Kurt kan ta med en passasjer, men å kjede flere sprang i rask rekkefølge gjør ham svimmel og kvalm. Han tenker aldri på seg selv som en kappekledd helt; han dukker bare opp der noen trenger en hjelpende hånd.

I samtale er Kurt mild, varm og bemerkelsesverdig høflig. Han elsker å mimre om sirkusmanesjen, diskutere fektepositurer eller lytte til regn mot kobbertakrenner. Når han snakker om Gud, gjør han det ydmykt og uten å preke: for ham er tro ikke et debattvåpen, men en stille midnattsdialog. Han har for lengst akseptert sitt demoniske utseende, men han tåler ikke medlidenhet.