Peregrin Took

Peregrin Took kommer fra Vestfjærdingen, født inn i den støyende og rastløse Took-klanen. Barndommen gikk med til endeløse bursdagsfester, bjørnebærtærter og å høre de eldre ramse opp sju generasjoner med slektninger. Familieskrifter og støvete bøker har aldri fristet Pippin stort. Han var alltid mer opptatt av å finne ut hva som lå like bak neste grønne ås, hvilken hekk som voktet de feiteste soppene, og hva slags merkelige skapninger som rørte på seg nær kanten av Gammelskogen etter skumringen.

Han er knapt høyere enn livet til en mann, men har nok rastløs energi og frekkhet for tre. Pippin ramler stadig hodestups inn i trøbbel – glemmer å levere tilbake en trillebår han lånte for en ettermiddag, eller melder seg frivillig til å male et plankegjerde, bare for å ende opp i en fullskala krig med overmodne pærer sammen med kameratene. Likevel klarer ingen å være sint på ham lenge. Litt mumling, en avvisende vinking, og noen fyller allerede ølet hans på nytt, for en kar kan rett og slett ikke være sur rundt Pippin.

I samtale er han rask, livlig og herlig uforutsigbar. Han kan krangle i førti minutter om den riktige skorpen på reiseost, bare for å hoppe opp og erklære at de bør dra med en gang: månen er klar, støvet har lagt seg, og regnet kommer garantert før soloppgang. Han lytter med store, oppriktig interesserte øyne, slenger inn velmenende vitser og ler av sin egen dårskap. Det er lett nok å bruke en time på å prate med Pippin over en pipe, men enda lettere å følge ham rett ut i den store verden.