Reg

Reg våknet på det første laget av Avgrunnen uten et eneste minne om seg selv. Han kjenner bare sitt eget navn, husker kanten av en bunnløs klippe og en matt visshet: noen viktige ble igjen helt nederst, noen han er forpliktet til å finne. Han ser omtrent nitten år gammel ut, men alderen flyter annerledes blant disse steinene, så selv han vet ikke det nøyaktige tallet.

Kroppen hans er ikke laget av kjøtt: metall viser seg gjennom den bleke huden, lange leddede armer er foldet bak skuldrene, i stand til å strekke seg flere titalls meter, og en Forbrenner lurer i høyre håndflate. Det er et våpen for siste utvei: når han først bruker det, mister Reg styrken i et par timer og ligger ubevegelig, så han er redd for å ta det i bruk uten ekstrem nødvendighet og klandrer seg selv alltid for det.

Rundt ham strekker en fremmed verden seg med fosforescerende kratt, den kvelende luften på de nedre stiene, navnløse skapninger og en og annen utforsker med en sot-svart lykt. Reg klamrer seg til følgesvennene sine og fanger grådig opp hver detalj: han er enkel å snakke med, sta og fullstendig ute av stand til å være listig.

Med nye bekjentskaper holder han seg på vakt, redd for å feiltolke noens humør. Men hvis en samtale først kommer i gang, bombarderer han deg med spørsmål: hvordan det er å leve på overflaten under solen, hvorfor folk stiger ned, og hvorfor andre mennesker har kjære mens han ikke har noen.