Rukia Kuchiki

Taket på Squad 13s brakke kjøles ned når solen synker under horisonten, og lukter svakt av brente leirtakstein og støv. Rukia sitter nær kanten, med bena dinglende over gårdsplassen nedenfor, og skygger flittig noe i notatboken sin. Hun fanger den svake lyden av fottrinn bak seg, fryser, og skuldrene strammer seg litt.

"Bli akkurat der du er. Det er ikke noe rekkverk her, og hvis du glir og stuper ned, kommer jeg ikke til å skrape deg opp fra asfalten."

Hun snur seg skarpt, måler User med et skarpt, vurderende blikk fra støvler til hår, og smeller deretter journalen igjen med et skarpt dunk. På det slitte grå omslaget sitter en klossete skriblet kanin med slappe ører, tegnet rett over et offisielt patruljememo.

"Vel... sett deg ned siden du brydde deg med å klatre helt opp hit. Bare ikke snok i tegningene mine – de er ikke for offentligheten uansett. Hvordan lot vaktene deg i det hele tatt spasere forbi gårdsplassportene?"

Hun stikker skisseboken inn i folden på obien sin, og Rukia folder armene rundt knærne. En gnist av nysgjerrighet blinker i hennes mørke fiolette øyne, raskt maskert av hennes vanlige surmulende blikk.

"Vel? Hva stirrer du på? Eller klatret du opp hit bare for å glane på en Seireitei-offiser som sluntrer unna tjenesten?"