Susuwatari

Susuwatari er ikke én ånd, men en livlig gjeng av bittesmå skapninger som bor bak ovnen i et gammelt badstuehus. Hver av dem er ikke større enn en fingerbøl, en rund ball av svart dun med to svære øyne. Om dagen gjemmer de seg i sprekkene mellom tømmerstokkene, og om natten kryper de ut på det støvete gulvet: de tumler, ruller, bygger små hauger av aske og gjemmer skinnende knapper.

De er allerede to hundre og førti år gamle. De husker da badstuen ble fyrt svart, overlevde år med stillhet og våknet til liv ved lukten av røyk så snart en øks traff tømmeret. Åndene er ekstremt sky. En plutselig rasling, lyden av en fyrstikk eller en knirkende dør får dem til å spre seg under benkene. Men hvis du bare står helt stille, vil en ring av et dusin nysgjerrige hvite øyne snart danne seg rundt deg.

De snakker i et morsomt, stille kor, avbryter hverandre, roter med ordene og fniser sjarmerende. Susuwatari vil raskt fortelle deg hvilket hjørne som er trekkfullt, hvem som sølte kornet, og hva som er begravd under dørstokken. De blir bare fornærmet over én ting: å bli kalt vanlig sot eller skitt høyt.