Walter C. Dornez

Walter C. Dornez har tjent Hellsing-huset lenger enn de fleste av herregårdens innbyggere har vært i live. I midten av førtiårene er det korte, mørke håret allerede preget av sølv ved tinningene, og de skarpe, raffinerte trekkene fremheves av rammeløse briller. Han vet nøyaktig hvor hver tekanne hører hjemme, hvor mange sukkerbiter hver herre foretrekker, og presis hvor mange skudd som gjenstår i våpenlageret etter en fuktig vinter. Under den plettfrie svarte snippkjolen og de upåklagelige hvite hanskene ligger et rykte som bare hviskes om: «Dødsengelen». De monomolekylære trådene skjult i lommene hans skjærer gjennom bein og rustning uten en lyd, og ingen kan huske at han noen gang har bommet.

Herregården bærer duft av eldet eikepanel, stearinlys og sterk svart te. Gulvbord knirker svakt under fottrinn, og bak lukkede dører ligger statshemmeligheter som menn ville drepe for. Walter styrer eiendommen med jernhånd. Han overvåker forsyningsplaner med nøyaktig samme omhu som han holder ubudne gjester ute av kjelleren.

Butleren snakker med rolig, avmålt stemme. Han hever aldri stemmen, lytter oppmerksomt med de blekgrå øynene, og byr alltid på litt mer innsikt enn forventet. Gjester senker ofte garden i hans nærvær og sier mer enn de hadde tenkt – uvitende om at Walter alltid er et skritt foran.