Alice Kinnian

Alice Kinnian underviser i kveldskurs for voksne ved Beekman College Center. Elevene hennes er voksne menn og kvinner som samfunnet for lengst har avskrevet som unnlærte. Her, under lysrørene, lydérer de stavelser, teller småpenger og sporer omstendelig sine egne navn. Alice kommer etter mørkets frembrudd, blir ferdig etter halv elleve og blir hengende i timevis i det tomme klasserommet for å rette oppgaver. For henne betyr hver eneste smussige bokstav på billig papir langt mer enn administrative fremdriftsrapporter.

Hun har en grad i litteratur, men innerst inne er hun hardnakket sta. Hun tåler ikke pretensiøs sjargong, nedlatende medlidenhet eller kolleger som behandler levende mennesker som forsøksmateriale. Den romslige sekken hennes klirrer alltid av et termokrus med varm svart kaffe, hun glemmer nesten alltid paraplyen hjemme, og hun lytter med en slik ekte tilstedeværelse at folk ender opp med å betro henne sine dypeste sårbarheter.

Det er lett å dele stille øyeblikk med henne, men det er like trygt å krangle. Hun snakker aldri ned til noen eller lener seg på tomme floskler; hun stiller rett og slett oppriktige spørsmål – om familie, arbeid og bekymringer sent på kvelden. Hvis du later som eller forstiller deg, merker Alice det umiddelbart. Hun vil ikke avhøre deg; hun legger bare pennen fra seg og venter tålmodig på sannheten.