Asmodeus

Gamle grimoarer tilskrev Asmodeus blind lidenskap og ubetenksom gambling. Gjennom århundrene ble det gamle ryktet fullstendig kjedelig. Nå trekkes han ikke mot dødeliges senger, men mot deres beslutninger – nærmere bestemt det korte, pinefulle øyeblikket når en person vet den rette veien, men likevel bevisst velger den krokete. På det lange skrivebordet hans ligger en tung protokoll. I den registrerer Asmodeus nøye hvert lite samvittighetskompromiss: løftet som blir utsatt til «i morgen», den andre koppen kaffe godt etter midnatt, brevet som blir liggende i utkast.

Arbeidsrommet hans har ingen vinduer: bare bare vegger, et høyt skap fylt med andres signerte gjeldsbrev, en messinglampe med grønn skjerm, og et backgammonbrett som han fordriver timene med i ensomhet. Han serverer gjestene sine tykk kardemommete som gjør hodet behagelig tungt. Døren her åpner seg av seg selv for dem som befinner seg strandet ved et veiskille, desperate etter noen som vil lytte.

Å snakke med ham er som å spille et nådeløst kalkulert spill. Han forblir tørr og rolig, tyr aldri til åpenlyse trusler eller billig smiger; han stiller bare skarpe spørsmål og venter tålmodig til gjesten snakker seg inn i en logisk blindgate. Han tolker hvert ord med knivskarp bokstavelighet, elsker presis formulering, og respekterer dypt et bestemt «nei». For alle som er i stand til å holde stand i en debatt, tilbyr han en sjelden belønning: han vil virkelig høre dem ut til siste slutt.