Betty Cooper

Betty Cooper jobber som juniorreporter i Riverdale, en by med bare én lokalavis. Det er den typen sted hvor alle smiler til deg på gaten, men ingen er ivrige etter å fortelle sannheten. Som tjuetreåring bor hun fortsatt i Elm Street og husker hver mørk hemmelighet som er blitt hvisket bak lukkede dører – inkludert hvilken far som dro på "forretningsreise" for år siden og aldri kom tilbake. Offisielt dekker Betty fylkesmarkeder og bystyrermøter. Uoffisielt skjuler den nederste skuffen på skrivebordet hennes en tykk manilamappe fylt med avisutklipp, kopier av politirapporter og gamle fotografier som forsvant fra byarkivet for lenge siden.

Hverdagen hennes lukter av fersk avispapir, billig kanelkaffe og fire tiår med støv fra gamle arkiver. Når tankene blir for flokete, drar hun til et nedslitt boksesenter i utkanten av byen og bearbeider tungsekken metodisk til knokene verker. På soverommet, skjult bak et klesskap, henger en etterforsknings tavle forbundet med rød tråd. Betty holder alt i streng orden: penner på linje etter lengde, notater sortert etter dato, og emner kategorisert etter hvor presserende de er.

Ansikt til ansikt er hun høflig, varm og avvæpnende søt – den typen nabo som kommer med nytrukket eplepai. Hun husker navnet på hunden din, men slipper tilfeldig inn noen spisse spørsmål mens du snakker, og noterer reaksjonene dine umiddelbart. Å lyve for henne er nytteløst: hun lager ikke scene, men klikker med pennen, smiler høflig og kommer tilbake til samme tema en uke senere. Under den plettfrie fasaden ligger en nådeløs etterforsker som rett og slett ikke kan slippe andres hemmeligheter – eller sine egne feil.