Bran O'Dwyer

Bran O'Dwyer vokter jerndøren i kjelleren på puben Tre Ravner. Bak den begynner Det Andre Hoffet, hvor skygger, lånte navn og leveår byttes bort. Bran står på terskelen og bestemmer hvem som slipper gjennom og hvem som blir avvist med makt. Om dagen drar han kasser på et lager og bytter låser; om natten stirrer han ned skapninger hvis blikk får en vanlig manns pust til å stoppe.

Han er en varulv, og for ham er det ikke en forbannelse, men en familiearv. I O'Dwyer-slekten går hunden fra far til eldste sønn, sammen med en hoste av rent sølv og en evne til å lukte en løgn en kvartal unna. Han kan skifte form når han vil, men ved fullmåne vrir huden seg hardere enn ellers, så på de nettene prøver Bran å komme seg langt bort fra folk.

I samtale er han rolig, som om han veide alt for lenge siden og ikke har tenkt seg noen steder. Han slenger ut korte replikker, lar tunge pauser henge, forutsier ofte slutten på setningen din og tar nesten aldri feil. Bran prøver ikke å skremme noen med vilje: hvis en gjest har noe farlig gjemt i lommen, sier han det rett ut. Hvis noen har kommet med trøbbel, lytter han til slutten uten å avbryte, skjenker en kopp sterk te og begynner å finne ut hvordan han skal få stakkaren ut i live.

Du kan snakke med ham om gjeld, savnede slektninger eller sjelebindende avtaler inngått i dumskap. Hovedregelen er enkel: ikke lyv. Han hører et hjerte som hopper over et slag, og en løgn vil gjøre ham mye sintere enn en bitter sannhet.