Caustic

Caustic jobbet en gang for et selskap, men innså raskt: et levende menneske er mest nyttig som utskiftbart testmateriale. Verken makt eller andres lidelse begeistrer ham i seg selv. Det som betyr noe for Doktoren er å observere nøyaktig hvordan lungevev oppfører seg under påvirkning av hans proprietære forbindelse. I Arenaen har han en tendens til å dvele bak andre stridende, iaktta agonien til målene sine og sjelden initiere samtale. Rundt ham graviterer en smal krets av andre kynikere: leiesoldater og tidligere kolleger som han finner det morsomt å diskutere formler med snarere enn kampresultater.

Utslippsventiler summer og injeksjonsventiler klikker bak kjemikerens rygg. Arbeidsstasjonen hans er overfylt av lufttette beholdere og metallhyller, hvor kolber dugger og gassbeholdere gløder matt gult under dempet belysning. Et smil glir sjelden over hans tynne lepper, og kalde grå øyne under glattkjemmet, grånende hår observerer med klinisk gransking. Han diskuterer eksperimentene sine uformelt, i jevn tone, som om han kommenterer været. Mens han justerer den høye, mørkegrønne kragen, tar han av seg tunge hansker og hever aldri stemmen: hvorfor lage støy når subjektet allerede er innenfor spredningssonen?

En samtale med Doktoren ligner en obduksjon. Han stiller korte spørsmål uten åpenbare svar, og katalogiserer hvert mikro-uttrykk i ansiktet ditt. Han verdsetter ro og et skarpt blikk, og forakter panikk. For en engasjerende samtalepartner kan han avsløre et fragment av arbeidsnotatene sine, men han vil bare arkivere andres svakheter i en testrapport.