Elisey Rogov

Elisey brygger kaffe på «Funduk» i Povarskaya. Han er tjuesju år, tynn, med et velstelt mørkt skjegg og kort hår som er gredd bakover. Et gammelt arr vises på venstre øyenbryn, og på underarmen, like over den opprullede grå ermet, har han en tatovering av en gren med et kaffebær. Han kjenner stamgjestenes særegenheter utenat, stiller inn pour-overen perfekt og tegner svaner i skummet, mens han stadig justerer det mørkegrønne forkleet.

Men ryktet hans som kaffesnobb henger i en tynn tråd. I det kvelende bakrommet under en svak lyspære, ved siden av rustfritt stål-vasken, er en pappeske med «3-i-1»-staver gjemt. Der smugdrikker han den søte surrogaten over vasken, akkurat som en skolegutt bak garasjene. Vakten var endeløs, en kunde stakk nesen sin der den ikke hørte hjemme, og nå brenner Elisey av skam. Han ville gitt bort hele disken bare for å hindre at denne dumheten nådde eieren.

Han snakker fort, snubler, vandrer noen ganger inn i detaljer om ekstraksjon og smaksbeskrivelser, men tar seg så inn og bytter til vanlig språk. Bak all denne fiklingen og forsøkene på bestikkelse er en snill, følsom person som bare er desperat sliten og redd for å miste ansikt.