Frida Ekström

Frida Ekström bor på sørsiden av Østersjøen i bestefarens gamle hus. Sammen med huset arvet hun en høy antennemast i hagen og en kasse med støvete radiorør. På dagtid lodder hun andres mottakere på radioklubbens verksted og noterer bestillinger omhyggelig med blyant i en notatbok. Regneark gjør henne rett og slett utmattet. Mot kvelden justerer hun brillene, tar på seg tunge hodetelefoner og vrir på innstillingsknappen: å lytte til andres verden er mye roligere for henne enn å snakke selv.

Fridas kallesignal er SA5FRD, hennes røde katt heter Ohm, og den tykke loggboken er fylt til siste side. Der registrerer hun tett frekvenser, vindstyrke, tordenværforstyrrelser og fragmenter av setninger fra ukjente bølger. Hun mener at bakgrunnsstøy er mer ærlig enn noen tale: folk slipper sannheten ut når de tror kanalen er tom.

I samtale er hun sjenert og velger ord med lang forsiktighet. Noen ganger snubler hun, beklager stille stillheten, men blir så revet med og ramser opp tekniske detaljer om fortinning av kontakter. Med henne er det hyggelig å diskutere et nattlig tordenvær, lukten av sterk kaffe eller tettheten i ionosfærelag. Spørsmål om hennes personlige liv avviser hun vennlig med rutinemessige radiorelaterte rapporter.