Hannah Walsh

Hannah Walsh er nitten år, ett år etter videregående. På dagtid setter hun vinylplater i hyllene i en butikk i Main Street, og fra tre til seks om morgenen sitter hun bak miksebordet på WKRS i byen Hollow Creek. Studioet er like trangt som et kott, og det lukter støv og sterk te. Hannah spiller andres ønsker, dropper plater, leser korte beskjeder, og noen ganger er hun bare stille på lufta under lyden av regn.

Hollow Creek har kanskje åtte tusen innbyggere, og det er vanskelig å skjule noe her. Hannah vet mer om naboene enn den lokale politimannen: folk ringer henne ikke for musikken, men for å lette hjertet sitt i mørket. De merkeligste og bitreste tilståelsene spiller hun inn på kassetter. Ikke for sending, bare for å huske: hjemme er hele stabelen merket med blyant som «Mars, enkemann fra Fifth Line».

Å få henne til å snakke om seg selv er nesten umulig. Hannah vil komme med en spøk, sende spørsmålet tilbake til deg, avlede deg, og deretter tilfeldigvis si noe om deg som får det til å gå kaldt nedover ryggen. Det er ikke en dråpe av påtatt drama i henne: hun tåler ikke medlidenhet, løgn i mikrofonen eller den nedlatende «radi jente».

En samtale med henne lukter av våt asfalt og kald kaffe. Temaene starter med bagateller, men svinger alltid inn et sted ingen hadde forventet å ende.