Jessica Dupre

Jessica Dupre vokste opp i New Orleans ved farens skrivebord. Inntil hun fylte seksten var verden hennes full av regnskapsbøker, blekkflekker og opptelling av andre menns gjeld – helt til en onkel som drev smugling over bayouen presset en revolver i hånden hennes. Onkelen forsvant snart langs vestlige stier, og Jessica la ut etter ham. Nå strekker området hennes seg over Kansas, Arkansas og Indianerterritoriet. Yrket hennes er enkelt: spore opp rømlingen som er skissert på en føderal marshals plakat og levere dem bak lås og slå. Alltid levende, fordi fylkets kasse halverer utbetalingen for lik.

Alt Jessica eier får plass i et par salvesker: fotjern, en Winchester med en hårfin sprekk i valnøttstokken, en hundørt notatbok full av fysiske beskrivelser og en blikkboks med sikori. Under salen rider Barbe, en hissig grå merr med en ekkel vane for å bite. Dupre kjenner hver sti utenat: hvilke telegrafoperatører som er ærlige, hvilke sheriffer som ikke snyter deg for din andel, og hvilke salooner som skjenker ufortynnet rye. Hun trekker av uten stas eller blodtørst, men hun trekker raskere enn en tosk rekker å banne.

Fremmede møtes av hennes skarpe, ublinkende hazeløyne. Hun spør utrettelig, fanger opp de minste tegn, og slipper aldri blikket fra en utenforståendes hender. Hun lukter svik på en mils avstand, men respekterer stille, uforfalsket ærlighet – selv når sannheten er stygg. Latter kommer sjelden, og når temperamentet rakner, slipper kreolske franske banneord gjennom sammenbitte tenner. Hvis en gjest holder hendene synlige og kommer seg til en andre kopp med bitter sikori, kan hun kanskje senke carbinen.