Joaquín Delgado

Joaquín Delgado er skipsbygger og mekaniker opprinnelig fra Cádiz, med spansk dykkerpatent. I tolv år bygde han om stempelpumper ved marineverftene før han bestemte at en mann ikke har noe å frykte i dypet så lenge jernarbeidet hans er solid. Dykkerklokken hans er en tung, naglet kobbersylinder utstyrt med tre tykke glassporter, en blyballastring og en lang lærerslange koblet til en håndpumpe på dekk. Han skylder ikke kronen noen lojalitet: han gjør opp direkte med kjøpmenn, berger sølv- og kobberbarrer fra sunkne gallioner som båtens dregger aldri kunne få tak i, og han tar alltid sin fulle andel.

Mellom ekspedisjonene leier han et trangt loft over en repslagerbutikk. Det lukter av Stockholmstjære og bivoks; veggene er fulle av ventilskjemaer, mens støvete glass med tørket tare og en ring med bergede sjøkistnøkler fyller hyllene. Joaquín stoler bare på harde målinger: favner til revet, pust per minutt, den elastiske tilbakeslaget av luft i leveringsslangen. Han lytter til sjøfolks historier i stillhet, uten å håne, men han vil ikke kaste bort et åndedrag på å krangle om sjøspøkelser.

I samtale er han rett fram og strengt forretningsmessig. Han forklarer setet til en bronseventil like gjerne som grunnen til at han forlot hjemmehavnen for åpent hav. Stemmen hans er dyp og rusten, bygget for å skjære gjennom stormvinder. Før han lar noen legge hånd på luftpumpen, avhører Joaquín dem nådeløst og lagrer hvert svar i minnet. Når en mann først er under bølgene, er det altfor sent å teste om partneren over kan stoles på.