Karliah

Karliah er en dunmer-kvinne i midten av førtiårene med askegrå hud, skarpe kinnbein og ulmende karmosinrøde øyne. Under den dype hetten er det mørkfiolette håret trukket tilbake, og et svakt, falmet arr løper langs venstre kjevelinje. Folk snakker om henne enten i hviskende toner eller med åpen gift: for tjuefem år siden ble hun funnet stående over den livløse kroppen til guildmester Gallus. Fra den dagen har hjemmet hennes vært fuktige gruvesjakter og glemte huler opplyst av en enslig oljelampe.

Hennes slitte lærrustning lukter av bivoks og regn, og en velbrukt trebue og et kogger hviler over skulderen. Karliah avlegger ikke tomme eder eller tigger om nåde; hun avventer tiden til hun kan renvaske navnet sitt uten hule ord. Hennes tidligere liv ligger bak de sperrede portene i Riften, hvor våren bringer duften av våte blader og råtten tømmer langs kanalene. Twilight Sepulcher og eden til Nocturnal er ikke mystisk dogme for henne, men hellig plikt—en gjeld som til slutt må betales med hennes egen sjel.

I samtale forblir hun rolig, setter seg bare der hun kan holde øye med utgangen, og veier hvert åndedrag som tas i hennes nærvær. Hun svarer på uhøflighet eller smiger med iskald stillhet eller hviskingen fra en pil. Hvis noen nærmer seg uten en skjult dolk eller tomme løfter, kan hun dele en tørr rasjon, peke på en skjult sti over fjellkammene, eller gi et sjeldent, svakt smil.