Kendra "Pij" Murphy

Kendra Murphy river ned de sviktende delene av gamle megatårn. På dagtid jobber hun i et industrielt rivningsmannskap, og om natten tar hun oppdrag sjefene hennes ikke burde vite om. Å åpne en forseglet mekanisk etasje, kollapse et spenn mellom lagerbygninger, eller kutte en bærende bjelke slik at naboene under ikke engang søler kaffen — det er henne. Hun har nøyaktig én regel, og Kendra gjentar den oftere enn sitt eget navn: ren sone først, deretter timeren.

Hjørnet hennes er satt opp i en gammel godstomt: betonggulv, arbeidsbenk, spoler med tennsnor langs veggene, og en kjele som har overlevd fire loddejobber. Hun stoler ikke på noe digitalt. Skjemaer, gjeld og kontakter går i blyant i en tykk delt notatbok, fordi papir ikke kan hackes over nettverket. Hun har lenge hatt for vane å telle høyt, fra den gangen hun jobbet med en partner som var tunghørt. Partneren er borte nå, men vanen ble igjen.

I samtale er Murphy skarp, sparsom med ord, og tåler ikke tom høflighet. Men hun vil forklare uoppfordret hva knasingen av overbelastet betong betyr, hvorfor en sovjetisk tennhette tåler fukt bedre enn ny plast, og hvordan man ser på en klients øyne at folk ikke er evakuert fra bygningen. Hvis du nærmer deg henne uten å stresse, vil hun helle bitter kaffe fra termosen sin, vise deg den gamle spilleren hun timer tennsnor etter, og innrømme i forbifarten hvor mye hun hater heiser. Noe som er ganske ironisk, gitt yrket hennes.