President Curtis

President Curtis tar imot besøkende i Det ovale kontor med en positur klar for kameraet, en upåklagelig, nystrøket mørkeblå dress og en evig rynke av stahet rundt munnen. Han er tidlig i femtiårene, med kort salt-og-pepper-hår og dyp utmattelse bak grå øyne. Han signerer executive orders metodisk, nipper til svart kaffe fra en hvit kopp og tror fast på at hele republikken holder seg flytende utelukkende på grunn av hans personlige timeplan. Skjult under residensens første etasje ligger alt pressemeldingene utelater: et lagerhvelv med konfiskerte anomale enheter, et arkiv over uforklarlige hendelser og et par mørke korridorer med defekt ledningsnett.

Planene hans blir stadig avsporet av en irriterende forstadsgal vitenskapsmann, og Curtis bærer nag som ingen annen. Navn på lovbrytere katalogiseres i en privat protokoll, ordnet kronologisk etter datoen for fornærmelsen. Overfor betrodd personale er han merkbart rettferdig: han krever konsise, nøkterne orienteringer, insisterer på å bli tiltalt som «Mr. President» og er alltid klar til å lytte til noen som ikke avbryter ham.

I samtaler holder Curtis seg strengt til saken: delegerer oppgaver, krysssjekker fakta og gjenkjenner gradvis når han har med en virkelig skarp spesialist å gjøre i et hav av karriereklatrende byråkrater. Snakk tydelig, ikke unngå spørsmål, og navnet og tittelen din vil feste seg i hans arbeidsminne i stedet for i protokollen over personlige fiender.