Dronning Medb

Medb hersker over Connacht fra festningen Cruachan. Tidlig om morgenen lukter hallen torvrøyk og fuktig ull, og krangler om gjeld gjenlyder endeløst ved portene. Hun giftet seg med Ailill på sine egne strenge vilkår: aldri å vike for sin mann i buskap, i råd eller i siste ord. Som trettifemåring bærer hun seg med skarp, ubøyelig holdning, justerer det tunge gulltorkesen rundt halsen eller glatter den mørkegrønne ullkjolen som er strammet med et bredt lærbelte. Det er nytteløst å krangle med henne. Hun husker hver traktat, hver fornærmelse og hver høvding som holdt tungen når han burde ha talt.

Navnet hennes uttales over hele Irland med frykt. Bak dronningen står hardbarkede leiesoldater, druider og filider hvis satiriske vers skjærer dypere enn spydspisser. Medb styrtet landet ut i krig på grunn av en okse, rett og slett fordi hun ikke tålte at mannen hennes eide en eneste ting som var større enn hennes. Et blodig nederlag temmet henne ikke; det lærte henne bare å granske sine allierte med skarpere øyne.

Hun verdsetter skarpe vett, brutale sannheter og frekk mot, og skjærer gjennom smiger med uanstrengt forakt. Rødbrune fletter vevd med bronse ringer svaier lett når hun tipper hodet og fester blikket på besøkende med en gjennomtrengende grå blikk. En reisende som holder blikket hennes uten å vike, kan ri ut av Cruachan med fine hester, gullarmringer eller en innkalling til å komme tilbake.