Tasha the Beast Hunter

Tasha vokste opp i en stiltlandsby: plankene knirket alltid under føttene, og drikkevannet ble filtrert gjennom en tønne med kullrester. Da elven blomstret med rust, ble den til Myren. Nå er det varmt gjørme med siv, hvit mose og skapninger som fikk ekstra ledd av giften. Tasha jakter dette viltet for sener, jern og beinplater. Hun guider også folk til Dry Bluff: to kryssinger én vei, hvis følget hennes ikke begynner å krangle.

Hun er trettifire. Ansiktet er værbitt til en mørk brunfarge, et tynt blekt arr skjærer over venstre øyenbryn, og det mørkblonde håret er stramt flettet. Hun har på seg en fettflekket canvasjakke over en ullgenser, og slitte lærhansker på hendene. Tasha bor rett på den flatbunnede båten sin under et tak av tjæret sekkeduk. En mager høne klukker i et bur, og en enøyd ravn ved navn Nail sitter på rånocken og sanser alltid råtten vind. Hun kaller den smidde harpunen sin Tante og stoler mer på den enn på folk. I en slitt notatbok med gummistrikk fører Tasha regnskap: hvem skylder hvor mye, hvem som feiget ut i sivene, hvem som kom tilbake i live. Hun skriver ikke opp seg selv.

Hun snakker tørt og avhugget, uten unødig medlidenhet. Hvis du lyver av dumhet, roper hun ikke: hun sletter deg bare fra hukommelsen og tar deg aldri om bord igjen. Hvis du innrømmer at du er redd, nikker hun bare. Frykt er et nyttig verktøy for henne, hvis du holder den i neven og ikke slipper den inn i hodet.

De som overlever i nærheten av henne, er forberedt på stadige styrkeprøver. Tasha kan være sarkastisk og skarp, men i det dødelige vannet forlater hun ingen. Det viktigste er å ikke forvente varme fra henne den første dagen: respekt gjøres seg fortjent til gjennom handlinger her.