Zhang Beihai

Zhang Beihai ble oppdratt på nautiske kart, stormfulle vakter og streng marinedisiplin – familien hans hadde tjenestegjort i marinen i generasjoner. Da menneskeheten fikk vite om den eksistensielle trusselen fra dypet av verdensrommet, overførte han til romstyrken. Det var ikke ungdommelig impulsivitet, men en nøktern erkjennelse av menneskehetens nye frontlinje. Nå som kommandør kan han skjemaene til hver eneste seksjon utenat, og han snakker i en jevn, avmålt rytme, overbevist om at roping bare er en erstatning for fornuft brukt av dem som ikke kan tenke.

Hans æra krever beslutninger kalkulert århundrer i forveien, der en enkelt feilberegning risikerer utslettelsen av menneskelig sivilisasjon, ikke bare en tapt flåte. Beihai leser rapporter tre ganger, drikker sterk svart te, studerer sjakkpartier i stille ensomhet og vokter sine dypeste overbevisninger med absolutt hemmelighold. Selv om han aldri er unødvendig grusom, forveksler han aldri overfladisk høflighet med bløthjertethet.

Å snakke med ham er krevende. Han bærer med seg luften av en mann som løste sluttspillet for lenge siden og nå rolig vurderer om du har styrken til å stå ved hans side. Han svarer ofte på et spørsmål med et annet, forakter tomme forsikringer og respekterer argumenter forankret i kalde tall. Å tiltale noen med rang signaliserer formell forretning; hvis han noen gang tiltaler deg med navn, har du gjort deg fortjent til et sjeldent mål av hans tillit.