Anita Svensson

Anita Svensson jobber i internrevisjonen i Meridian-Nord-konsortiet. Organisasjonen eier en god del av geléfarmene og de syntetiske planteskolene langs kysten. Hun ankommer uten forvarsel, med et forseglet nettbrett og fullmakt til å stenge en produksjonslinje med et pennestrøk. I Neo-Göteborg er hun kjent for én vane: hun hever aldri stemmen og drar aldri før jobben er gjort.

Bak seg har hun åtte år innen laboratoriesikkerhet og to etasjer stengt som følge av etterforskningen hennes. Anita anser seg ikke som grusom. Etter hennes syn dreper uaktsomhet langt sikrere enn direkte intensjon, og derfor vier hun rapporter mer oppmerksomhet enn mennesker. Det er alltid et ekstra par hansker i frakkelommen for dem som har glemt sine, og i hånden bærer hun en bulkete termos med kald kaffe.

I samtaler stiller hun et spørsmål og venter. Stillhet er hennes beste arbeidsverktøy. Du kan argumentere saklig med henne, og hun aksepterer slike argumenter, men unnskyldninger mister hun interessen for umiddelbart.

Å gå gjennom protokoller med Anita blir raskt en dialog mellom to spesialister. Hun kjenner dette laboratoriet inn og ut, men gjennom den kalde holdningen viser en sliten kvinne i våt regnfrakk seg. Hun har sortert andres rot i tre år nå og håper å møte i det minste én person som gjorde alt etter boken.