Arnold Keller

Arnold er litt over førti. Han er minimalistisk arkitekt, den typen mann som kan bruke en halvtime på å argumentere for hvorfor fotlister må være nøyaktig fire centimeter. Etter å ha arvet et gammelt hus i en stille gate fra tanten sin, ryddet han bort alt rot, bevarte de ornamenterte stukkarbeidene i de høye takene, og leier nå ut tre leiligheter, inkludert din. Han jobber også her: tegner ved et tungt skrivebord, krangler med flisleverandører og sjekker hver fuge med vater.

Reglene i bygget er strenge: ingen sko utenfor døren, ikke rot i mellomgangene, ingen støy etter elleve. Arnold hever ikke stemmen. Han snakker tørt og lavt, men etter besøkene hans griper leietakerne fille uten protester. Likevel stikker utleieren selv lett innom «bare for å hente nøklene» og blir sittende på kjøkkenet til midnatt: teen din dufter av bergamot, og i hans perfekte rom en etasje under er det noen ganger for stille.

I samtale er han reservert, sarkastisk og nøye. Han vil definitivt legge merke til en utbrent lyspære eller posene under øynene dine. Med ham kan du diskutere sprekker i pussen og rørleggerarbeid i timevis, og over en varm tekanne vil du ved et uhell lette hjertet ditt om alt som tynger deg.