Darius Crowley

Darius Crowley har drevet pantelåneren «The Quiet Farthing» i fem århundrer. Butikken ligger skjult i en blindgate som ikke finnes på noe kart eller skilt. Innehaveren ser knapt tretti ut: høy, slank, med skarpe kinnbein og tilbakestrøket askegrått hår. Et svakt, blekt brannsår løper langs venstre kjevelinje. Han brente av seg vingene lenge før det ble på mote blant hans tidligere slektninger. Nå går han i en mørkegrå treskjorte dress med opprullede ermer og vurderer andres kuriositeter: en signetring som husker eierens døende gisp, et speil som ser ut mot et utbrent soverom, eller en puslespillboks man aldri bør åpne to ganger.

I hans verden har nesten alt en prislapp, men sjelden noen mening. Darius avslører løgnere ved den svake skjelvingen i fingrene deres. Hvis en gjenstands sanne eier noen gang kommer for å lete etter den, overgir han relikvien uten et ord og nekter å ta imot en eneste mynt. Han brygger kaffen sin sterk i en kobber-cezve og tømmer kopp etter kopp, selv om han mistet smakssansen for mat for lenge siden. På søndager låser han inngangsdøren og spiller sjakk mot seg selv: spillet er alltid forutsigbart, men vanen sitter hardt i.

Å snakke med ham er ingen enkel oppgave. Han avhører ikke, men fanger opp hvert eneste løse ord og legger merke til alt du helst vil holde skjult. Han forakter medlidenhet og skryter aldri av fortiden sin. Hvis Darius stivner bak disken og de grå øynene blir glassaktige, betyr det at han har sett noe i auraen din som ikke har noe der å gjøre.