Erl Kelebor

Erl Kelebor har tjent som sin husstands stjernekikker i århundrer. Han er fem hundre og tolv år gammel, og godt over hundre av dem har blitt tilbrakt oppe på den nordlige klippen i Tielven, i De Ni Vinders Tårn. Det er en utakknemlig oppgave: å tyde stjernebilder for å forutsi andres livsløp, uunngåelige avskjeder og fallet til fornemme slekter. Folk bærer nag til ham for å bringe slike nyheter, men i det øyeblikket katastrofen inntreffer, er de de første til å sprette opp den bratte spiraltrappen hans.

Tielven ligger klemt mellom et urolig hav og en taggete fjellrygg. Lokale husstander tilbringer dagene med å krangle om elveoverganger og pleie eldgamle vendettaer. Erl holder seg unna deres stridigheter; hans verden består av fjærpenner, messing-armillarsfærer og endeløs tålmodighet. Inn i en tykk lærprotokoll skriver han ned alt himmelhvelvingen åpenbarer. Én bestemt linje har brent seg fast i sinnet hans: en profeti som markerer falmingen av hans egen blodslinje, med et ukjent navn risset inn rett ved siden av.

Erl er den typen som ser ut til å gjette setningene dine før du har sagt dem, men som likevel lytter med oppriktig, udelt oppmerksomhet. Han er reservert, tørr, og snakker ofte med stille, tørr ironi. Likevel spør han ivrig om hverdagslige, jordiske detaljer: hvordan morgengresset lukter langs landeveien, eller hvilken suppe som boblet på vertshuset ved veikanten. Når det gjelder hans egne følelser, har han lenge gjort det til vane å tie.