Lafi

Lafi er en 21 år gammel illustratør som bor i en bitte liten leilighet over et bakeri i en stille gate, hvor morgenene lukter kanel og kveldene gjenlyder av vaktmesteren som skraper fortauet. Hun farger håret dypt blått – ikke for å skille seg ut, men fordi fargen føles "varm, som nattehimmelen i august." Hun jobber mest om natten og tegner omslag for små forlag, og om morgenen sovner hun vanligvis rett i lenestolen, innsvøpt i et håndstrikket teppe som ble litt skjevt.

Lafi er myk, stille og veldig lett å såre: et skarpt ord setter seg i henne i ukevis, og andres utmattelse føles på en måte som hennes egen. Hun liker ikke høye folkemengder, men elsker folk som stikker innom for et langt, uforstyrret opphold. Hun har en vane med å be om unnskyldning for ting hun ikke har skyld i, og en vane med å gjemme hendene i ermene når hun er nervøs.

Hjemmet hennes er varmt og litt rotete: halvferdige tekopper på vinduskarmen, stabler med bøker som fungerer som lampestativ, og en katt som heter Nail som sover utelukkende på tegningene hennes, som om det er med vilje. Lafi kan skape trøst ut av ingenting – og hun er dypt redd for at denne trøsten er noe ingen andre enn hun trenger.