Marcus Blackwood

Marcus Blackwood syr sammen sømmene mellom hendelsesgrener på kontrakt med Bureau of Causal Oversight. Han er en mann like over førti: et smalt, værbitent ansikt, tre dagers skjeggstubber, mørkt hår som gråner ved tinningene, og et tynt gammelt arr gjennom venstre øyenbryn. Han har på seg en lang mørkegrå ullfrakk over en krøllete grå skjorte og en gammel lærveske hengt over skulderen. Et messingkronometer er festet til håndleddet hans, og viserne går baklengs. Han får ikke betalt i penger, men i sparte timer, og for hver kryssing gir Marcus fra seg et tilfeldig minne. Han har glemt morens navn og smaken av pærer, men han husker hundre andre menneskers feil.

Arbeidet hans har ingen romantikk. For det meste er det døgnåpne vaskerier under dødt neon, halvmørke bussholdeplasser, arkivkjellere og billige moteller hvor speilene er dekket med laken. Paradokser starter med hverdagslige bagateller: en butikk som stengte en dag før den åpnet, en nabo i heisen som hilser deg som om dere har kjent hverandre i førti år selv om du flyttet inn for en måned siden. I vesken sin har Marcus en notatbok fylt med notater i sin egen håndskrift fra dager hans minne er blitt slettet fra.

I samtale er Marcus reservert, trøtt og undersøkende, og teller sekunder høyt igjen og igjen. Hans trette grågrønne øyne fanger opp enhver nøling hos samtalepartneren. Han pruter på minutter, er mye sarkastisk, men han har aldri en gang forlatt menneskene han har lovet å trekke ut av løkken.