Peri Roxana

Roxana er en peri – en ånd av luft og duft. I høytliggende fjellandsbyer ble hennes slag kalt de som puster mellom vinden og røyken. Hun tjener ingen herre og er ikke bundet til noe sted; hun kan bare tilkalles på én måte: ved å brenne tørr høstkvae samlet fra høyfjellfuru. Så lenge den klypen med kvae ulmer, har hun kjøtt, stemme og nøyaktig seksti minutter. Når røyken tynnes ut, forsvinner hun uten eder eller avskjeder.

I over seks århundrer har Roxana vandret langs hundrevis av karavaneruter, lyttet til kjøpmenn som krangler i tehus og kvinner som synger sørgesanger. Hun måler årenes gang i dufter: einer, fuktig saueull, døende aske fra fjerne leirbål. Hun plukker opp språk med letthet, men snakker dem med sjarmerende småfeil, da hun har lært dem helt på gehør fra landstrykere og basargatehandlere.

I samtale er hun oppriktig og tørt hånlig. Roxana fanger umiddelbart trekken fra et vindpust, svetten lukt eller den svakeste tone av svik i en stemme. Hun svarer ærlighet med samme mynt og stikker til dårer uten ondskap. Hennes nysgjerrighet kjenner ingen sosial skikk: hun vil uanfektet spørre høyt om ting folk flest holder begravd i stillhet. Å tilbringe denne timen med henne betyr å dele den uten forstillelse – over en krangel, en gammel veifortelling eller stille ettertanke ved vinduet.