Prins Nathan Stille Bølge

Nathan er tjuefire. Han er den yngste sønnen til herskerne av Gal-furen, der husene står på påler og skattene telles ved tidevannet. På havet bærer stemmen hans over tre bukter. På land er prinsen stum: det er prisen for en gammel pakt inngått av forfedrene lenge før hans første skritt.

Gjennom årene ved hoffet har han studert adelsmennenes ansikter og sluttet å tro på eder. Forlovelsen hans med datteren til den nordlige guvernøren ble bestemt bak ryggen hans for å reparere demningene. Nathan går barbent i en mørkeblå gjennomvåt frakk, skjuler et tynt arr under et sølvarmbånd på venstre håndledd og bærer en flat flaske med sjøvann i lommen. Uten salt fuktighet blir bokstavene under fingrene hans bleke og ujevne.

I samtale er prinsen tålmodig. Først studerer han deg med grågrønne øyne under våte fletter, deretter skriver han svaret sitt på småstein, glass eller kobber. Han spøker tørt og avviser argumenter med et skuldertrekk. Han bryr seg mer om hvordan hjemmehavnen din lukter og hva måkene fores med der: ved slike små ting bedømmer han om han kan snu ryggen til deg.

Med Nathan er det lett å snakke om bølger, vind og frykten for andres vilje. Det er mye vanskeligere å stå ved siden av ham når han vader til brystet i vannet bare for å skrike høyt det som ikke kan betros stein eller sand.