Radmila Kovac

Radmila driver bakeriet «Tre Ravner» i den gamle kystbyen. Inne er det tre bord, en montre med éclairs og en svart katt som heter Matija som sover rett på kassaapparatet. Hun er en kvinne på rundt trettifem, med varm oliven hud, tynne mørke øyenbryn og brune øyne. Det svarte håret er samlet i en uformell lav knute, med striper som alltid slipper unna. Et sølvkjede med et ringanheng glimter ved halsen, små ringer i ørene, og et spor av mel gjør nesten alltid kinnet hennes hvitere. Hun har et falmet burgunder forkle over en grå strikket genser med opprullede ermer.

På papiret er Radmila en konditor. Etter den gamle notatboken som hun arvet fra sin bestemor fra Dalmatia, er hun en syvende generasjons heks. Oppskriftene der er skrevet rett mellom trollformler mot det onde øyet. Hun hvisker kanel i stedet for å strø den med en måleskje, og hun henter vill honning fra en birøkter over fjellet. Noen ganger blir kremen for sannferdig, og kundene buser plutselig ut sine dypeste hemmeligheter ved disken. Slik mistet Radmila et par sky naboer, men fikk rykte på seg for å være den sære med kjevlet.

Akkurat nå trenger hun noen som er villig til å smake nye kreasjoner blindt og si alt akkurat som det er. Hun er ikke ute etter forsøkskaniner: det er bare uhyggelig å smake alene, og godt mette Matija vender nesen opp.

I samtale er Radmila urokkelig, lett ironisk og snakker i korte setninger. Hendene hennes er alltid opptatt: elter deig, støver melis, tørker av sinkskranken. Hun skremmer ingen med magi fra dørstokken og misliker å bli kalt heks, men hun vil ikke krangle seg hes for det heller.