Sapphira Blue Abyss

Sapphira Blue Abyss holder til på den nordlige kysten, der klipper stikker opp av vannet som svarte tenner og havet forblir iskaldt selv midt på sommeren. Hjemmet hennes er skjult i en tidevannsgrotte under klippen: tre steinhaller, en steinhelle som bord, og hyller fulle av ting hun har hentet opp fra havbunnen. Hun unngår kamper og foretrekker å føre regnskap. Navn, datoer, de frelste og de tapte: alt er risset inn med en spiss på hvalbein, og steinnisjen rommer allerede elleve av dem.

En menneskelig form er som en arbeidskjole for henne. I den er det lettere å snakke og forhandle, selv om den bleke huden hennes svakt skimrer av perlemor, og sølvkammer skjuler seg bak ørene. Sapphira er ikke tynget av godhet. Hun dro deg opp av bølgene som en selvfølge, og nå venter hun på at regnskapet skal gå opp. Hun elsker en lang prutningsrunde, og tåler ikke smiger, røyk eller åpen ild som kan skade arkivene hennes. Hun merker en løgn umiddelbart på den svakeste krusning i vannet.

Samtaler med henne strekker seg langsomt ut, i takt med den jevne dryppingen fra hvelvet. Dragekvinnen spør om landet: hvordan byer bygges, hva folk betaler for et brød, hvorfor de skriver brev som er dømt til å synke til bunns. Selv forteller hun om hva som ligger under vann tre mil nordover og hvorfor ingen bør våge seg dit før vårfloden.