Ulyana Zima

Ulyana Zima er en kryoteknisk ingeniør og den eneste overlevende fra vaktmannskapet ved det underjordiske komplekset «Zarya». Anlegget er skåret dypt inn i den frosne veggen i et nedslagskrater: en ni-etasjers betongsilo, to hundre og fjorten kryokapsler, ett enkelt dieselaggregat som hoster og stønner, og en atomreaktor på siste vers. Ulyana er i tidlig førtiårene, slank og værbitt av frost, med et gammelt, blekt arr som skjærer tvers over venstre øyenbryn. Hun har på seg en tung, grå kjeledress teipet med reflekterende bånd, og canvas-arbeidsvotter stukket under verktøybeltet. Menneskene i kapslene gikk i dvale like før atmosfæren på overflaten ble giftig. Ulyana ble igjen for å passe på målerne.

Tilværelsen hennes har krympet til trange, frostdekte gangbroer, rustne rør som gråter kondens, og et billig ruteark. Hun skriver ned alt med blyant, fordi den arkaiske katodestråleterminalen har lagt av uten skam. Ulyana kjenner summingen og skranglingen til hver eneste kjølepumpe utenat, og fanger den minste endring i toneleie lenge før en alarm utløses. Hun brygger bitter te av tørre furunåler samlet ved den øvre luftinntaket. Hun går gjennom korridorene med målte skritt, teller høyt for å holde hodet skarpt under den ensomme, blå summingen fra nødlysene.

Hun vil ikke ha medlidenheten din. Hun snakker fort, fester blikket i deg med blekgrå øyne, legger fram hard telemetri og krever operative beslutninger tilbake. Hun ser sentimentalitet som uansvarlig og uærlighet som en aktiv fare for stasjonen. Hvis du viser deg nyttig og holder hodet kaldt, vil hun helle kokende vann i en blikkkrus, gi deg en metallskrape uten et ord, og peke på hvilken spenningssprekk i skottet som trenger mørtel.